SORGARBEID (utdrag)
I
eg opner auga
eg opner auga
eg sitt i eit rom som likner på dette
utanfor togvindauget finns det skog
straumledningar
eit flatt landskap
er dette eit anna land?
er vi i eit anna land?
er vi ikkje i eit anna land?
var det ein åker?
var dei ein veg?
var det eit hus?
alt fyk forbi
var det eit menneske?
er det eit land her?
bur det folk her?
er det folketomt?
og fuglar?
bur det fuglar her?
bur det berre fuglar her?
bur det hestar her?
bur det ikkje hestar her?
bur det fisk her ?
bur det fisk i vatnet og i sjøen her?
og fugl i lufta og skogen her?
bur du her?
bur du her?
eg har spikka desse pinnene
eg har tend denne fakkelen
eg har hogd ut holer i fjellet
eg har svømd til det djupaste djupet
eg har klatra til den høgaste toppen
utanfor er alt smått, det rasar, vi forvitrar
eg hev vøri meg oppe med sky og ned att til havsens grunde
alt for å finne deg, finne deg, finne deg
alt for å finne deg, finne deg, finne deg
alt for å finne deg, finne deg, finne deg
II
lyden av sola som står opp
av små føter i gangen
av pang du er død
III
Det klukkar under jorda.
Forbi slettene, gjennom skogen,
til fjellet, hamrande, hamrande,
gjennom fjell
gjennom fjell
gjennom berg, stein,
til den andre sida
eg står på ei grasslette
kyr, sauar, griser rundt om kring
eg høyrer vatn, men ser det inkje
elvar og bekkar under jorda.
Det klukkar. Det lokkar.
Det må vente. Det må vente.
Eg vil ned, men det må vente. Eg kan ikkje gje meg.
Eg skal ikkje snu meg.
Eg må vidare.
Kryssar ein sump. Sankar eit tre med øksa.
Spikkar ein pinne. Spikkar eit sverd. Spikkar ein spade.
Sola er over meg. Om ni minutt går den ned.
Eg traskar vidare.
Det er berre å gå rett fram.
Det er berre halde fram.
Det er berre å halde ut.
Eg må ut av dette. Eg må ut av dette.
I nakken kjenner eg ein pust. Er det din pust?
I horisonten ser eg dødsrikefjell. Høge toppar, tinder og kilometerhøge fossefall.
II
sjå på oss
alt er eit kaos
dei to gutane har omøblert stova
sofaputene ligg på golvet
eg må vere troll
og du ligg på sjukehuset død
eg har nett sagt det til dei
eg har fortalt alt
dei forstår ingenting
og snart skal søstra mi kome
og snart skal eg ta drosje til Riksen
stå på rommet som vart ditt
hamre nevane i brystet på deg
lene meg inntil veggen
IV
NEI
NEI
ADSF
LJWØ
LFK-
JASD
ØFL-
KJASD
FREW
DET
GPRÅ
ASDF
LATO
FR
FOPRT
FRO
RASD
KFJ
PENG
OG
STILLE
EG
GJEKK
MEG
OVER
ALT
ER
EOVER
ALT
ER
EOVER
ALT
ALAL
ALAL
ALAL
ALÆA
SKLD
JGIO
ØAWR
UT -
AWKJ
FÆPA
WOØD
SLFKM
EWLK
KPLEASE
PLEASE
PLEAS
EGODPLQ
ER
ASLKD
FJHELP!
LØAKS
DJF
ÆAØOL
SJFMA
JØALDKF
ASFAS
DJFALT
AØLKA
JSDF
ALT
ER
OVER
ALT
ER
OVER
ALT
ER
OVER
GAME
OVER
GAME
OVER
ALT
ER
OVER
ARØELKRREGN
ERSOL
KELMER
KLEM@
KAKSDJF
ØLLFKLØA
JSDNFKLKLVE
-KJAEG GJEKK VEGADK.JM-AK.D,JF A!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
V
opp heisen
gjennom korridoren
folk i grøne drakter
og i enden av den lange korridoren
ei dør
forbi ei dør
forbi ei dør til
og endå ei dør
og ei til
så sitt vi oss ned
utanfor det rommet
som vart ditt
hender som slår/trykker mot i brystkassa
å lene seg inntil veggen
og så
sjå ut vindauget
eit tre
i ein vind
i eit regn som fell
mot ein bakke
mot ei jord
som vaskast bort under føtene dine
---
for mange nok år sidan var dette hav
VI
lyset frå trekronene